Fagtidsskrift for elinstallasjonsbransjen Nr. 09/2025 27. - 29. mai, Nova Spektrum, Lillestrøm MELD DEG PÅ SOM UTSTILLER ▸ ELIADEN.NO ANNONSE
www.sg-as.no Fleksibelt LED-strip system for arkitektoniske lyseffekter i tak og på fasader, funksjonell belysning i et parkeringshus, under et gelender i en trapp, eller dekorativ belysning i hagen. Dimbar ned til 10%. Kan kappes pr 10 cm for skreddersøm. StripLine outdoor 230V IP65
Middelthuns gate 27 Postboks 5467 Majorstuen 0305 Oslo Tlf.: 23 08 77 00 nhoelektro.no Skipssystemintegratoren - Med SEAM som ny eier, ny daglig leder, nyansettelser og en organisasjon i sterk utvikling er vi godt rigget for vekst. En viktig målsetting er å styrke markedsposisjonen i havnæringene, sier daglig leder Sigve Gokstad i Austevoll Elektro. Faste sider: Ute & Hjemme 04-24 Leder 25 Produktnyheter 44 - Det viktigste med kvinnekonferansen i Ålesund var å synliggjøre at det er mange elektrokvinner i vårt område. De savner en møteplass, sier Natalie Stenberg, leder for ungdomsutvalget i EL og IT Forbundet Møre og Romsdal. Nr. 09/2025 | 76. årgang Ansvarlig redaktør: Bjørn Spjutøy, 934 97 300, bjorn@elmagasinet.no Ansvarlig utgiver: Nelfo v/Nils-Erik Magnell Annonser og markedsføring: Svein Arnesen, 932 62 666, svein@elmagasinet.no Webmaster: Nina H. Johansen, 958 70 027, nina.johansen@nelfo.no Grafisk design: Magne Vitsø, 924 13 435, magne@elmagasinet.no 36 26 42 Megawatt-lading Innhold FOTO: FITJAR MEKANISKE VERKSTED Vil etablere kvinnenettverk
Ute & Hjemme 750 000 kWh solstrøm Møller Eiendom har investert i et nytt billogstikkanlegg i Drammen på 41 500 m2, som har plass til 1 150 biler. Her skal bilimportøren Harald A. Møller klargjøre inntil 40 000 biler i året. På taket har bygningen et solcelleanlegg som årlig skal produsere mer enn 750 000 kWh strøm, som er nok til rundt 45 eneboliger. Dessuten er det installert en batteribank på 0,5 MW. Overskuddsstrømmen blir solgt på det offentlige nettet.
4-5 FOTO: KNUT NEERLAND/MAGENT Tverrfaglig teknikertreff - Teknikerdagen er en samling med erfaringsdeling, læring og inspirasjon. Målsettingen er å styrke det tverrfaglige samspillet i hverdagen. Å dele kompetanse skaper stor verdi, sier salgssjef Freddy Mahler Frimann i Bravida. - Når teknikerne får innsikt i hvordan de ulike fagene påvirker hverandre, står vi sterkere i møtet med kundene. Det er de som er ute i felten, møter kundene og forstår behovene deres best. - Det er første gang vi gjennomfører Teknikerdagen. Responsen er positiv. Vi har fått konkrete resultater, blant annet med nye kundeforhold og salgsmuligheter. Jørund Bråten, regional salgssjef i Bravida, sier at selskapet er opptatt av å gi teknikerne innsikt. - En bredere forståelse gjør oss bedre rustet til å løse komplekse utfordringer for kundene. For dem er vi ett Bravida. Teknikerdagen er en viktig arena for å bygge nettopp det. Vi følger opp med et nytt treff neste år. Grønnere drift på nye Bodø lufthavn - På Avinor sitt nye flysikringsbygg i Bodø og energisentralen ved nye Bodø lufthavn skal vi levere sanitær, varme og brannslokkings- og kjøleanlegg. Kontrakten er på rundt 60 millioner kroner, sier prosjektsjef Andreas Hellem i Bravida. Flysikringsbygget skal ha den digitale tårnløsningen for nye Bodø lufthavn, sammen med kontrollsentralen som styrer flytrafikken i luftrommet over Midt- og NordNorge. Reservetårnsenteret, som fungerer som back-up for det fjernstyrte tårnsenteret i Bodø, skal også flytte inn i det nye bygget. På grunn av bygningen sin samfunnskritiske funksjon er det strenge krav til redundans og driftssikkerhet, med dupliserte tekniske systemer som sikrer kontinuerlig drift. Energisentralen skal ha et kjøleanlegg med en kapasitet på 2 MW til lufthavnen. Overskuddsvarmen fra kjølingen skal brukes til oppvarming av hele bygningsmassen på flyplassen. - En av de største utfordringene har vært å utforme et anlegg som utnytter energien optimalt innenfor kostnadsrammen, sier Hellem.
6 | Ute & Hjemme Elektrisk båtparade - Jeg vet ikke om noen andre byer i verden som er like preget av elektriske båter som Oslo. Nylig viste vi frem seks av dem, som seilte fra Vippetangen rundt Kavringen fyr. Båtkortesjen ble avsluttet med elektrisk mingling utenfor Akershus festning, sier havnedirektør Ingvar M. Mathisen i Oslo Havn. - Nesoddfergene og øyfergene frakter hver dag tusenvis av passasjerer utslippsI statsbudsjettet for 2026 foreslår regjeringen å styrke innsatsen for sikkerheten i den digitale infrastrukturen. Dette gjelder også midler for blant annet å teste og pilotere et nytt nødnett. - Dette er helt nødvendig for å sikre at alle i Norge har trygge og tilgjengelige digitale tjenester. Også når kriser inntreffer, sier direktør John-Eivind Velure (bildet) i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom). - Det er viktig at de økonomiske FOTO: MIKA JOSEFINE HÆTTA Millioner til sikkerhet og be
Ute & Hjemme | 7 fritt. De går foran i det grønne skiftet. Stadig flere investerer i nullutslippsfartøy. Vi tilbyr ladeinfrastruktur og tilrettelegger for rederier som satser på bærekraftig sjøtransport. Vi gleder oss til enda flere utslippsfrie skip. I tillegg til de seks fartøyene, har Boreal (øyfergene) og Norled (Nesoddfergen) henholdsvis ytterligere fire og to batteridrevne fartøy i Oslo. FOTO: NIKOLAS GOGSTAD, SPOON/OSLO HAVN rammene følger ambisjonene Norge har for styrkingen av den digitale sikkerheten. Her må både bransjen og myndighetene investere mer. I budsjettet for 2026 er det blant annet foreslått 421,2 millioner kroner til telesikkerhet og beredskap, og 100 millioner kroner til et nytt nødnett. Det er også foreslått midler til arbeidet med ny KI-lov, implementeringen av DSA og høyhastighetsbredbånd. NYE TRANSFORMATORSTASJONER. Veidekke skal bygge tre nye transformatorstasjoner for Statnett i Vestland fylke for nesten 1,3 milliarder kroner. Her er Norconsult rådgiver. - Vi skal bruke vår ekspertise på bygg- og kraftsystem, og kapasitet på prosjektgjennomføring til å utvikle det norske transmisjonsnettet. 420 kV-prosjektene er viktige for å sikre økt flyt av energi. De legger også til rette for at Norge skal nå klimamål og mål om utslippsreduksjoner, sier Martin Westeren, divisjonsdirektør Kraftverk og Kraftoverføring i Norconsult. - Vi følger oppdraget til alle transformatorstasjonene er ferdigstilte i 2028. Deretter følger en periode med installasjon og prøvedrift, som avsluttes med overlevering høsten 2030. eredskap
8 | Ute & Hjemme Avslutter tilsynssaken mot Easee - Elsäkerhetsverket i Sverige har varslet at tilsynssaken mot produktene Easee Home og Easee Charge er avsluttet. Det betyr at kravet om årlig rapportering fra oss bortfaller, sier Emil Hjemli Borgersen, Nordic Sales Director i Easee. - Siden Elsäkerhetsverket innførte salgsforbudet i mars 2023 har vi gjennomført et omfattende dokumentasjonsarbeid i samarbeid med uavhengige, akkrediterte testhus. Resultatene er også delt med relevante myndigheter i Europa. - Easee Home og Easee Charge som ikke selges mer, støttes fortsatt med full garanti, kundeservice, reservedeler og teknisk oppfølging for eksisterende installasjoner. - Vi er den eneste aktøren i bransjen som offentliggjør sanntidsstatistikk på registrerte feil på sine ladere. Med portalen Connected Insights deles data fra mer enn 6,8 milliarder driftstimer og 1 million installerte ladere. Statistikken viser at andelen kritiske feil, der ladeboksen slutter å fungere og sikkerhetsmekanismene slår inn, er under 0,5 prosent. - Elektrikere og sluttkunder skal føle seg trygge på hva de velger. Her ønsker vi å gå foran i bransjen med mer åpenhet. Ny strategi. - Vi har lansert en ny strategi for å gjøre elektrifiseringen av Europa enklere, tryggere og mer bærekraftig. Her samarbeider vi med nettselskaper, kommuner og partnere for å gjøre lading til en ressurs for strømnettet. I statsbudsjettet for 2026 foreslår regjeringen å bruke 50 millioner kroner på å videreføre Norge som internasjonal testarena for null- og lavutslippsluftfart. 40 millioner til Avinor, og ti millioner til Luftfartstilsynet skal blant annet finansiere videre utprøving i reelle operasjoner, tilpassing av infrastruktur og regelverk i samarbeid med EASA. Den første flygingen med et elektrisk luftfartøy i Norge ble gjennomført ved Stavanger lufthavn 8. august i år. Regelmessige flyginger mellom Stavanger og Konstel blir Nimlas - At Nimblas sine norske, svenske og finske søsterkonsern får én felles merkevare er viktig for å styrke vår felles identitet, og vise at vi er en ledende aktør på tekniske installasjoner i Norden. Vi kombinerer lokal tilhørighet med kraften i et større fellesskap, sier konsernsjef Terje Myhre (bildet) i Nimlas Norge. - I Norge har vi 36 selskaper med rundt 1 700 ansatte, og en omsetning på drøyt tre Viderefører elflygingsprosje
Ute & Hjemme | 9 Bergen startet 4. september. Erfaringene herfra gir konkret læring om operasjoner, lading, snutid og samhandling i hele økosystemet. Midlene i statsbudsjettet skal sikre kontinuitet i testarbeidet, blant annet med en regulatorisk sandkasse og veiledning til aktører som vil teste teknologi i kontrollerte rammer. I front. - Vi viderefører et prosjekt som gir konkrete resultater. Testarenaen viser hvordan samarbeid mellom myndigheter og næringsliv kan drive frem teknologi som gjør luftfarten mer bærekraftig og styrker norsk konkurransekraft, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård. - Dette er et tydelig signal om at Norge vil være i front. Videreføringen gjør at vi kan gå fra vellykkede demonstrasjoner til mer regelmessige, sikre og skalerbare operasjoner i partnerskap med industri og myndigheter, sier konsernsjef Abraham Foss i Avinor. FOTO: MARGARETH ASKE/AVINOR milliarder kroner. Navneendringen fra Konstel til Nimblas får ingen endringer for de lokale selskapene. De beholder sitt navn og sin merkevare, og fortsetter virksomheten som før. Nimlas tilbyr tekniske installasjoner, som blant annet elektro, rør, ventilasjon, automasjon og brannsikring. Konsernet har rundt 140 lokale installasjonsselskaper, 5 000 ansatte og en omsetning på ti milliarder svenske kroner. Hovedeier er Klar Partners. ekt
10 | Ute & Hjemme KJØPER VENTILASJONSENTREPRENØR. - Med kjøpet av ventilasjonsentreprenøren Nitek styrker vi tilstedeværelsen vår i Nordland, Troms og Finnmark. Sammen får vi bredere dekning og mer fleksibilitet i prosjektene, sier regionsdirektør Tom Roger Jensen i Bravida Norge. - Med oppkjøpet står vi sterkere sammen i en bransje som utvikler seg raskt, med stadig strengere krav fra byggherrer og myndigheter, sier daglig leder Tor-Kjetil Møllenes i Nitek. - Gjennom mer enn 60 år har vi fått langvarige kundeforhold. De siste årene gjelder dette Nye Hammerfest Sykehus, Evenes Lufthavn, Grieg Seafood Adamselv og Kautokeino barne- og ungdomsskole. Harde forhandlinger i Glamox-belysning - Vi har levert 857 armaturer til de nye kontorlokalene til Riksmekleren og Arbeidsretten i Oslo, sier salgsdirektør Toril Bache Jenssen i Glamox. - Riksmekleren løser landsomfattende tvister knyttet til lønnsforhandlinger og tariffavtaler. At forhandlingene har en tendens til å trekke ut, fører til at partene arbeider natt og dag for å bli enige. Her er det viktig å ha riktige lysforhold for å bli enig. - Arbeidsretten er en egen domstol som behandler tvister mellom partene i tariffavtaler. Her har arkitektselskapet IARK designet en rettssal med tilstøtende dommerrom, som tar hensyn til funksjonalitet, akustikk og videobruk. Begge kontorene hadde tradisjonsrike, norske møbler fra 1960-tallet, som ble reintegrert i de nye kontorlokalene. - Selv om de to kontorlokalene ligger i ulike etasjer i Backegården i Oslo, er de knyttet sammen med et felles inngangsparti, en resepsjon, en sosial sone og en nybygd innvendig trapp. Den åpne takkonstruksjonen gav noen utfordringer med utviklingen av belysningskonseptet. Firkanter og rektangler. Bache Jenssen forteller at for å finne de beste løsningene inviterte de Statsbygg og IARK til å se på noen av løsningene Glamox har valgt i egne kontorer i Oslo. - Dette inspirerte de til å bruke våre C80 lineære armaturer for å lage firkanter og rektangler over møtebordene, som gir et særegent uttrykk. Glamox-armaturer skal sikre et godt forhandlingslys hos Riksmegleren i Oslo FOTO: NIKLAS HART
Ute & Hjemme | 11 BATTERIDREVET LASTING OG LOSSING. Svenske Echandia skal levere batteriløsninger, som skal optimalisere lasting og lossing i åtte nye lasteskip til rederiet Spliethoff Group. Skipene skal bygges ved Wuhu Shipyard i Kina. Batteriene skal stabilisere motorbelastningen, forbedre drivstoffeffektiviteten, og redusere mekanisk slitasje og kraftbehovet for landstrømtilkobling. - Dette prosjektet er et godt eksempel på hvordan batterier gjør lasting og lossing smartere og mer energieffektivt, sier administrerende direktør Torbjörn Bäck i Echandia. NYHET! Eaton xStorage Hybrid xStorage Hybrid er en alt-i-ett løsning egnet for både nyinstallasjon og ettermontering og integreres sømløst med bygningens energiinfrastruktur. Løsningen er utviklet for å være cybersikker og oppfylle strenge sikkerhetsstandarder, noe som gjør det til en pålitelig og sikker energilagringsløsning. Energilagring for boliger og mindre næringsbygg
12 | Ute & Hjemme Halverer installasjonstiden På det 103 000 m2 store Breeam Excellentsertifiserte kontorkomplekset Construction City på Ulven i Oslo, skal Glamox redusere tiden for idriftsetting av 12 000 trådløse smarte lysarmaturer med avanserte lysstyringssystemer og kontrollpanel fra nesten ett år til rundt fire måneder. Dette skjer med ny trådløs teknologi. Construction City skal være et samlingspunkt som fremmer innovasjon, bærekraft og kunnskapsdeling i et fellesskap med rundt 4 500 ansatte og studenter fra bygg-, anlegg- og eiendomsselskaper. Bluetooth-dongle. - En tidkrevende del av en lysinstallasjon er å konfigurere og sette armaturene i drift for å sikre at de fungerer. Vanligvis setter vi opp én armatur om gangen. Med 12 000 armaturer tar dette nesten ett år for én person, sier tekniker Daniel Jovar i Lysteknikk Elektroentreprenør som installerer belysningen. - For første gang har vi brukt en ny Bluetooth-aktivert dongle, som gjør at vi kan sette i drift ti armaturer samtidig. Dette reduserer tiden til rundt fire måneder. Prosjektleder Adrian Magiera i Lysteknikk Elektroentreprenør fastslår at dette sparer kunden for kostnader. - Samtidig blir vi mer konkurransedyktige. Her er samarbeidet med Glamox viktig. Selskapet er mer en partner enn en leverandør. De har også lært opp flere av våre ansatte i bruk av den nye Bluetoothdonglen. Sensorstyring. Bjørn-Erik Askestad, salgsdirektør for lysstyringssystemer i Glamox, forteller at leveransen gjelder armaturer til korridorer, fellesområder, møterom, kontorer, parkeringsanlegg og utendørsområder. - Nesten alle armaturene har bevegelsessensorer og sensorer for dagslysstyring, som sikrer riktig lysnivå. Parkeringsområdene og restauranten har armaturer koblet med DALI. Ellers blir det brukt 868 MHz trådløse tilgangspunkter. Glamox har levert belysning i kontorkomplekset Construction City i Oslo
Ute & Hjemme | 13 Fanger karbon - I Rakkestad har vi åpnet Norges første operative karbonfangstanlegg for avfallsforbrenning, og verdens første som fanger alle utslipp. Årlig har det en kapasitet på 10 000 tonn CO₂, sier kommersiell direktør Kenneth Juul i Carbon Centric. - Dette er et gjennombrudd for norsk klimateknologi. Vi viser at karbonfangst kan bli en del av hverdagen, også for mindre utslippskilder. Anlegget er første skritt mot en ny verdikjede for karbonfangst i Norge. Anlegget er bygget i samarbeid med lokale leverandører, og støttet av Enova. Teknologien, som er utviklet av Shell, gjør det mulig å håndtere utslipp fra mindre forbrenningsanlegg og industriselskaper, samtidig som det produseres flytende CO₂ som kan gjenbrukes i næringsmiddelindustrien og annen produksjon. Flere prosjekter. Rakkestad-anlegget er det første av flere prosjekter Carbon Centric utvikler i Norge og Norden. Det neste er karbonfangst fra et forbrenningsanlegg for biomasse (såkalt BECCS) på Kirkenær sammen med Solør Bioenergi. Her er målsettingen er å fange rundt 32 000 tonn CO₂ årlig.
14 | Ute & Hjemme Elektrogruppen med bærekraftrapport - Vår første bærekraftrapport dokumenterer arbeidet vårt med miljø, sosial bærekraft og virksomhetsstyring. Dette handler også om våre ansatte, kultur og hvordan vi bidrar til samfunnet, sier konsernsjef Einar Jørgensen (bildet) i Elektrogruppen. - Vi har alltid hatt oppmerksomhet på kvalitet og trygghet i alle ledd. Nå setter vi bærekraft like tydelig på agendaen med klare mål, indikatorer og tiltak som skal følges opp i hele organisasjonen. Andreas Melby, direktør strategi og forretningsutvikling i Elektrogruppen, forteller at rapporten skal brukes som et virkemiddel. - Analysearbeidet hjelper oss med å konkretisere og fylle inn de siste brikkene i strategien, både når det gjelder miljø og sosial bærekraft. Går foran. - Vi ønsker å være et godt eksempel på hvordan et totalteknisk entreprenørkonsern kan ta eierskap til bærekraft. Det er viktig å ha et bevisst forhold til dette både fordi kundene etterspør det, og at det er en naturlig del av hvordan vi skal drive virksomheten. Her er åpen og ærlig kommunikasjon sentralt for å få tillit i markedet. - Bærekraft er også konkurransekraft, som hjelper oss med å tiltrekke de beste talentene i bransjen. FOTO: DEADLINE FLERE FAGSKOLEPLASSER. I statsbudsjettet for 2026 foreslår regjeringen å bruke 68 millioner kroner til 900 nye fagskoleplasser. Viderefører støtte til yrkesfaglig kompetanse - At regjeringen i statsbudsjettet for 2026 viderefører tilskuddet på fire millioner kroner sikrer aktiviteter som SkoleNM, Yrkes-NM og deltakelse på internasjonale yrkeskonkurranser som WorldSkills og EuroSkills, sier daglig leder Bjørnar Valstad (bildet) i WorldSkills Norway. - Dette viser at regjeringen anerkjenner yrkesfaglig kompetanse som en nøkkel for verdiskaping, innovasjon og kvalitet i norsk utdanning. Gjennom disse konkurransene lærer elever og lærlinger å levere arbeid på høyt nivå, under realistiske betingelser og med krav til nøyaktighet, samarbeid og dokumentasjon. Stabile rammer. - Med stabile rammer kan vi konsentrere oss om utvikling av kvalitet i fagopplæringen. Her bidrar regjeringen til å holde Norge i front når det gjelder yrkeskompetanse. WorldSkills Norway er en nasjonal plattform for fremragende fagkompetanse, der skole, næringsliv og myndigheter samarbeider for å løfte kvaliteten i yrkesfagene og inspirere neste generasjon fagarbeidere.
Ute & Hjemme | 15 Samhold, læring og inspirasjon I Bodø var 45 lærlinger med på årets lærlingenettverk til Elektrogruppen. Konsernsjef Einar Jørgensen startet med å orientere om konsernet sine verdier, mens HR-leder Ina Smith Myrmell snakket om utviklingsmuligheter og psykisk helse. Daglig leder Andreas Lillejord i Nilsson AS holdt et innlegg om HMS, der lærlingene fikk brynt seg på dilemmatrening på problemstillinger de kan møte i hverdagen. Lærlingene fikk også vite mer om Elektroakademiet, som tilbyr opplæring og videreutvikling. - Det var fint å møte flere i samme situasjon, sier lærling Hannah Olea Bulling Nilssen i Elektro Team på Frøya. Kollega Gustavo Mantilla er enig. - Det er bra å lære mer om mulighetene i konsernet. Jeg vil utvikle meg mest mulig. Begge fremhever et godt arbeidsmiljø som en viktig grunn til at de trives. - Vi er som en familie. Det er ikke kun guttastemning, sier Bulling Nilssen. Faglig og sosial utvikling. Myrmell forteller at det er tredje gang lærlingenettverk blir gjennomført. - Dette er en viktig del av opplæringspakken vi tilbyr våre ansatte. Her får de både faglig inspirasjon, og muligheten til å bygge relasjoner på tvers av fagområder og selskaper. - Lærlingene skal kjenne at de er en del av noe større. Nettverket handler om samhold, stolthet, utvikling og forankring. Disse verdiene står sterkt i Elektro-familien. Lærlingene Gustavo Mantilla og Hannah Olea Bulling Nilssen i Elektro Team på Frøya syntes det var fint å møte kolleger på årets lærlingenettverk
16 | Ute & Hjemme Vil ha mer industrirobotisering - Samtidig som det er stor etterspørsel etter fagarbeidere i norsk industri, øker kravene til kvalitet, tempo og fleksibilitet. For å beholde produksjon og arbeidsplasser, må næringen bli bedre på å utnytte potensialet i samspillet mellom mennesker og roboter, sier norgesansvarlig Harald Skjønsberg i det tyske teknologiselskapet Gessmann. - Roboter er utviklet for å arbeide sammen med operatører. De tar seg av repeterende, tunge og presisjonskrevende oppgaver, mens medarbeideren sørger for tilsyn, kontroll og verdiskapende arbeid. - Et eksempel på dette er vår selvkjørende robot Gessbot 350, som sørger for montering, sammenstilling, plukking, palletering, inspeksjon, verifikasjon og transport av komponenter. Dette er typiske prosesser som bør automatiseres for at norsk industri skal være konkurransedyktig. Mer lønnsom. - Mange ønsker å starte i det små, teste én stasjon og bygge videre. Her er modulære løsninger som kan vokse i takt med behovet perfekt for norske selskaper. På denne måten gjør automatisering norsk industri mer lønnsom, og bedre rustet for fremtiden. Ifølge teknologiselskapet Gessmann er det mye å hente på å utnytte potensialet i samspillet mellom mennesker og roboter FOTO: GESSMANN UNDER SAMME TAK. - I Lier har vi samlet tre butikker i et nytt lokale på 2 200 m2, og et utelager på 3 000 m2. Her har vi blant annet utvidet sortimentet på arbeidsklær- og sko. Dette er en proffbutikk tilpasset dagens og fremtidens behov, sier butikksjef Christer Henriksen i Ahlsell. TO GWH-BATTERI. Tyske ADS-TEC Energy planlegger et av verdens største batterilagringsprosjekter. Installasjonen i Sør-Tyskland har en kapasitet på rundt to GWh.
Ute & Hjemme | 17 Bygger ny bydel i Trondheim Backe har inngått en avtale med Heimdal Bolig og Byggteknikk om å gjennomføre første byggetrinn i det som skal bli en ny bydel i Trondheim. Ferdig utbygd skal Brøset-området ha rundt 2 500 boliger, i tillegg til skoler og variert næringsvirksomhet. Utbyggingen starter med Wesselsløkka. Dette er to bygg på fem og sju etasjer, som samlet får 122 leiligheter. Her blir det blant annet felles takterrasse, vaskeri, forsamlingslokale og gjesterom. Beboere får dessuten tilgang til sykkelfasiliteter med eget verksted, og sykkelvaskestasjon og -parkering. Prosjektet legger stor vekt på energieffektivitet, smarte transportløsninger og gode bokvaliteter. Mer enn halvparten av arealet på Brøset er satt av til grøntområder, med bilfri sone og gang- og sykkelveier som skal skape et trygt og trivelig nærmiljø. Wesselsløkka skal være innflyttingsklar i 2027. Dobler. - Vi gleder oss over å bidra med utviklingen av et nytt bydelssamfunn i Trondheim. Samtidig er vi i gang med samspillet i neste byggetrinn. Det er dobbelt så stort, sier daglig leder Terje Broli i Backe Trondheim. - Wesselsløkka er årets mestselgende boligprosjekt i Trondheim. Her er det mange kvaliteter vi er stolte av, sier prosjektleder Natalie Helleberg Machin i Heimdal Bolig. FOTO: GOLDBOX
18 | Ute & Hjemme Bytter til EASYpack - Vi erstatter kabelbøtta med EASYpack. Denne emballasjen har vi utviklet i samarbeid med elektrikere for å gjøre hverdagen deres mer effektiv, sier Jan Erik Nilsen, Development Leader i Nexans. - EASYpack gir bedre oversikt, raskere installasjon og en mer smidig arbeidsflyt. Kabelen kan trekkes ut, spoles inn og tas med videre til neste oppdrag. Boksen er tilpasset de fleste servicebiler, og enkel å resirkulere. Ny bransjeforening for brannvern - Noralarm og Brannteknisk forening (BTF) som ble startet i henholdsvis 1970 og 1972, har slått seg sammen til Noralarm-BTF. Vi dekker hele verdikjeden for teknisk brannvern, sier styreleder Kjell Audun Flåten, som til daglig er rådgiver for brannslokkeanlegg i Multiconsult. - Vi skal ta samfunnsansvar med å delta i standardisering, offentlige høringsprosesser og utvikling av rammebetingelser, og prioritere samfunns- og myndighetskontakt på vegne av brannvernbransjen i Norge. Dessuten skal vi fremme en positiv og inkluderende kultur i næringen for god lønnsomhet og verdiskaping. 103 medlemmer. De 103 medlemmene representerer både produsenter, importører, grossister, installatører, kontrollerende foretak, servicebedrifter og rådgivere. De leverer brannalarmer, nødlys, elektronisk sikkerhetsutstyr, skiltmateriell, manuelt slokkeutstyr, automatiske slokkeanlegg, tanker og pumper til brannformål. I tillegg til styreleder Kjell Audun Flåten består styret av nestleder Kjell Øivind Randgaard, som driver selskapet FSC, Morten Falkenstein Engebø fra Nortronik, Ronny Samuelsen fra Multiconsult, Jan Tore Borgen fra Safety Guide, Uladzimir Rubasheuski fra Noha Norway og Ådne Kolberg Stene fra Storm Elektro. - Vi dekker hele verdikjeden for teknisk brannvern, sier styreleder Kjell Audun Flåten (t.v.) og nestleder Kjell Øivind Randgaard i Noralarm-BTF FOTO: NORALARM-BTF
Ute & Hjemme | 19 Passivboliger med solceller på taket Obos starter byggingen av Furuset Village, som er et sosialt boligprosjekt i Groruddalen i Oslo. Det startet i 2019 da den internasjonale konkurransen Reinventing Cities ble lyst ut i Oslo, og 14 andre storbyer i verden. Målsettingen var å sette en ny standard for klimavennlige boliger. Det er entreprenørselskapet Backe Stor-Oslo som skal bygge boligene. Furuset Village omfatter 74 boliger. Her er det planlagt ti mindre leiligheter, som er spesielt aktuelle for førstegangskjøpere. Det er også satt av plass til åtte boliger og fellesareal tilpasset beboere med spesielle behov. På bakkeplan kommer det et næringslokale kombinert med boliger, som eksempelvis kan passe for kunstnere. - Det blir fleksible leiligheter og fellesareal, der bærekraft og fellesskapsløsninger står sentralt. Beboerne deler på et grønt gårdsrom, fellesrom, gjesteleilighet, fellesvaskeri og el-sykler. Bygningene blir passivhus med solceller på takene. De skal bygges med klimavennlige materialer, sier konserndirektør Ingunn Andersen Randa i Obos. Nabolagshus. En viktig del av prosjektet er et nabolagshuset som blir en møteplass for hele Furuset. Det skal eies og drives av Obos Samfunnsarena som har flere tilsvarende prosjekter på gang, blant annet i Nydalen og på Ellingsrud. Bygget, som får store glassflater og blant annet en vinterhage, skal bygges med så mye ombruksmaterialer som mulig. Bygningene i Furuset Village er passivhus med solceller på taket ILLUSTRASJON: LPO ARKITEKTER
20 | Ute & Hjemme - Vi er opptatt av å skape en bærekraftig og trygg fremtid. Her elektrifiserer, automatiserer og digitaliserer vi alle bransjer, selskaper og hjem, og fremmer effektivitet og bærekraft for alle, sa administrerende direktør Olivier Blum i Schneider Electric på Global Innovation Summit Copenhagen 2025. Her samlet selskapet mer enn 5 000 deltakere for å diskutere fremtidens energiløsninger. - De neste 15 årene er det globale kraftbehovet forventet å vokse med 60 prosent, som øker presset på infrastrukturen. Samtidig tyder prognosene på at produksjonen av fornybar energi, spesielt sol og vind, innen 2030 blir tredoblet. Dette krever smartere og mer motstandsdyktig infrastruktur. På Global Innovation Summit Copenhagen 2025 invitert Samlet 5 000 deltakere til ene UTVIDER SERVICEAVTALE. SpareBank 1 Østlandet utvider serviceavtalen med GK om å inkludere smart digital driftsstøtte i sju av banken sine bygg i Innlandet. Tørre og komfortable føtter Solid Gear er på markedet med verneskoene Revolution 2 GTX Mid, Vapor 3 GTX Mid og Vapor 3 GTX Low. De kombinerer værbestandig teknologi, grep og komfort for trygt arbeid. Gore-Tex membran holder vannet ute, samtidig som millioner av mikroporer slipper ut fukt og varme fra innsiden. Ifølge leverandøren er resultatet føtter som holder seg tørre og komfortable hele dagen, uansett om regn, snø og slaps setter skoene på prøve. Yttersålen på Revolution 2 GTX Mid har Michelin-gummi, inspirert av dekkteknologi for optimal friksjon og slitestyrke. Vapor 3 GTX Mid og Low er basert på Vibram med Traction Lugs, som er et mønsterdesign som skal gi bedre feste på glatte og ujevne flater.
Ute & Hjemme | 21 - Verden er preget av dyptgripende klima- og teknologiendringer. Vi skal hjelpe samarbeidspartnere, kunder og industrien med å tilpasse seg denne utviklingen. Blum fremhevet at Schneider Electric utvikler teknologi som gjør det nye energilandskapet mulig. - Denne er bygget på innovasjon, partnerskap og innvirkning. Vi integrerer energi- og automatiseringskontroll i sanntid med skalerbar programvare og tjenester på tvers av alle sektorer, inkludert bygninger, datasentre, fabrikker, strømnett og infrastruktur. - Vår EcoStruxure-plattform forenkler kompleksiteten, sikrer mer effektiv drift, og hjelper kundene med å frigjøre energi og ressurser. Dette skaper økosystemer, der kunstig intelligens (KI), data og mennesker arbeider sømløst sammen. Energiteknologisamarbeid. Blum understreket at det er et kritisk behov for økosystemer og samarbeid for å skape en bærekraftig energibransje. - Utfordringene er større enn noe enkelt selskap eller bransje klarer alene. Å utløse hele mulighetspotensialet krever samarbeid. Fremtiden er ikke noe vi venter på. Den bygger vi sammen. I løpet av todagers-konferansen ble det gjennomført en rekke arrangementer. Blant annet Electricians' Day, som samlet rundt 1 500 elektrikere og 200 studenter. Tema her var morgendagens smarte, bærekraftige hjem. te administrerende direktør Olivier Blum i Schneider Electric til energiteknologisamarbeid FOTO: STEFANIA NILSEN/SCHNEIDER ELECTRIC ergikonferanse
22 | Ute & Hjemme Økt satsing på elvarebiler Ved Września-fabrikken i Polen investerer Volkswagen i to nye store haller for å bygge neste generasjon e-Crafter. Her har selskapet i mer enn 30 år produsert nyttekjøretøy. Fabrikken, som har et areal som tilsvarer 300 fotballbaner, er blant Europas mest avanserte anlegg med mer enn 1 300 roboter og KI-baserte kvalitetssystemer. Anlegget drives med 100 prosent fornybar energi. Dette gjelder blant annet et solcelleanlegg på 18,3 MW, som dekker inntil en fjerdedel av strømforbruket. Landets raskest voksende teknologiselskap Som vinner av årets Deloitte Technology Fast 50, er ECOnnect Energy kåret som det raskest voksende teknologiselskapet i Norge. Selskapet har utviklet flytende terminaler kalt IQuay. De gjør det mulig å koble skip direkte til land for energioverføring, uten omfattende bygging av havneanlegg. Teknologien skal redusere kostnader, tidsbruk og utslipp fra skip. Selskapet har 35 ansatte med hovedkontor i Oslo. Selskapene som deltar i Fast 50-prisen må ha en egenutviklet teknologi, eller funnet en innovativ måte å bruke eksisterende teknologi på. Dessuten må de ha hovedkontor i Norge, og ikke inngå i en større konsernstruktur. Størst omsetningsvekst i løpet av de siste fire årene avgjør hvem som vinner. Med en økning på 5 038 prosent er ECOnnect Energy en klar vinner i årets kåring. ISO-SERTIFISERT. - Som første ladeoperatør i Norge har vi fått trippel ISO-sertifisering. Dette gjelder er ISO 9001 (kvalitetsledelse), ISO 14001 (miljøstyring) og ISO 45001 (arbeidsmiljø), sier daglig leder Jon Vidar Larsen i Kople. - Sammen med Miljøfyrtårn-sertifiseringen viser dette at vi bygger struktur, kvalitet og bærekraft i alle ledd. Samtidig styrkes tilliten fra kunder og partnere. IKT-INFRASTRUKTUR. Bravida sin Fiber & Nettverk-avdeling i Oslo skal levere ikt-infrastruktur til Oslo kommune sine bygg. Den toårige kontrakten er på 12,5 millioner kroner per år. - Vi har bred erfaring med prosjektering, installasjon og drift av avanserte tekniske løsninger, sier avdelingsleder Lars Bruaset Kleppe. Ved Września-fabrikken i Polen øker Volkswagen satsingen på elvarebiler
Ute & Hjemme | 23 1 500 branntilløp på komfyren Tall fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) viser at brannvesenet det siste året har rykket ut til 1 575 branntilløp på komfyren. Ifølge statistikken starter nær halvparten av alle boligbranner i Norge på kjøkkenet. - Komfyrvakt har vært påbudt i nybygg i 15 år. Den skal også installeres ved oppussing, og når det er lagt en ny kurs til platetopp eller komfyr. Det samme kravet gjelder for hytter. I en undersøkelse Norstat har gjennomført for oss svarer 60 prosent at de ikke har komfyrvakt, sier Lill Cecilie Bjørndal Klementsen, fagsjef bygning i Frende Forsikring. - To av tre over 60 år sier at de ikke har det. Selv om det er disse som trenger den ekstra branntryggheten aller mest. - Dette er ikke bra. De fleste branner på komfyren skjer midt på lyse dagen ofte hos eldre mennesker. En vanlig årsak til komfyrbranner er tørrkoking. Dette vil en komfyrvakt oppdage, og stort sett klare å hindre. FOTO: BERGEN BRANNVESEN MER BÆREKRAFT. Siemens og Equinor har inngått en samarbeidsavtale om å fremme mer bærekraftig drift, og optimalisere kapital- og driftsutgifter. Avtalen skal legge grunnlaget for felles innovasjon, teknologiintegrasjon og ytelsesforbedring på sentrale driftsområder. REKORDÅR. Norwegian Energy Partners (NORWEP) regner med at norsk leverandørindustri i år vil eksportere for mer enn 200 milliarder kroner. Dette er Norges nest største eksportnæring etter olje og gass. Økningen er på 11 prosent fra rekordåret 2024. Tallene er utarbeidet av Econ Management.
24 | Ute & Hjemme Norges største konferansehotell Event- og konferansehotellet Thon Hotel Oslo Airport kan samle inntil 10 000 personer. Her er det blant annet en kongresshall på mer enn 5 000 m2, som har moderne tekniske løsninger. Blant annet Norges største LED-vegg på 115 m2, og seks mindre LED-vegger på 56 m2. Hotellet, som også har solceller på taket, er klassifisert i energiklasse A. Den nye kongresshallen på Thon Hotel Oslo Airport kan servere 5 000 gjester NRK-KONTRAKT. Holmefjord AS skal levere programteknisk utstyr og tilhørende materiell, kurs, opplæring og rådgiving til NRK. Den toårige avtalen er på 15 millioner kroner. OPPKJØP. - Oppkjøpet av Sørmaskin SWT er en viktig del av strategien om å styrke tilstedeværelsen vår i Sør-Norge. Selskapet tilbyr blant annet maskiner, kompressorløsninger, verneutstyr, verktøy og industriprodukter. Med ti ansatte er omsetningen på rundt 50 millioner kroner, sier administrerende direktør Runar Hansesætre i Ahlsell Norge. Følg utviklingen i bransjen. Abonner på vårt nyhetsbrev. elmagasinet.no/nyhetsbrev
25 Det er krise i utbyggingen av solenergi i Norge. Siden 2023 er privatmarkedet redusert med 74 prosent. Det er rett og slett ikke lønnsomt for folk å investere i slike anlegg. Derfor dropper mange elektroselskaper å satse på dette som forretningsområde. Politikerne må bestemme seg om Norge skal ha en solindustri eller ikke. Samtidig som de har vedtatt at Norge skal produsere åtte TWh solkraft og spare ti TWh med energieffektivisering, har de ikke sørget for en verktøykasse for å nå disse målene. Her har politikerne beslutningsvegring. NHO Elektro er bekymret for denne dramatiske utviklingen. Før sommeren måtte Solcellespesialisten redusere antall ansatte på grunn av et sviktende privatmarked. Tidligere i høst varslet Otovo det samme. I 2023 var omsetningen på 2,5 milliarder kroner. Nå er den på 600 millioner. Fortsetter denne utviklingen kan markedet være dødt om seks måneder. NHO Elektro har tre krav til politikerne for å få fart på solenergimarkedet. Det ene er garantert pris på overskuddsstrøm som selges tilbake til nettet. Dessuten må det være krav om å installere solceller på alle nye og eksisterende statlige bygg på mer enn 500 m2. Samtidig må Enova frigjøre 1 milliard kroner til investeringer i solcelleanlegg for privatpersoner. Et godt eksempel på større bygg som satser på solenergi, er det nye logistikksenteret til Ahlsell på Eidsvoll. Med en solenergiproduksjon på mer enn seks millioner kWh i året, er dette den største solcelleinstallasjonen i Norge. Dette gjelder også et nytt billogstikkanlegg i Drammen. Her er det både installert et solcelleanlegg som årlig skal produsere mer enn 750 000 kWh strøm, og en batteribank på 0,5 MW. NHO Elektro prioriterer det næringspolitiske arbeidet for å bedre rammebetingelsene for utbygging av solenergi i Norge, og øke kompetansen hos medlemmene. Dette var blant annet tema på Arendalsuka og Elektrodagene 2025. Tore Strandskog Næringspolitisk direktør i NHO Elektro Frykter dødt solenergimarked « Politikerne må bestemme seg om Norge skal ha en solindustri eller ikke. » Leder
26 | Austevoll Elektro Rigget for vekst - Med SEAM som ny eier, ny daglig leder, nyansettelser og en organisasjon i sterk utvikling er vi godt rigget for vekst. En viktig målsetting er å styrke markedsposisjonen i havnæringene. Her er ambisjonen å være blant de fremste elektroselskapene og systemintegratorene i Norge, sier daglig leder Sigve Gokstad i Austevoll Elektro. - De siste årene har vi hatt jevn vekst, med en omsetning i fjor på 162 millioner kroner. Denne utviklingen har fortsatt i 2025. Vi er klare til å ta enda flere og mer avanserte oppdrag. - Med tanke på den offensive satsingen, er dette en av de mest spennende periodene i vår mer enn 50-årige historie. - På spørsmål om hvor stor omsetningen skal være om tre år, svarer Gokstad at markedene selskapet opererer i er påvirket av forhold som politikk, rammevilkår, kvoter, renter, eksport, investeringsvilje og til dels internasjonale forhold. - Dessuten er det snakk om betydelige summer for våre største leveranser, slik at én kontrakt kan utgjøre betydelige forskjeller på en årsomsetning. Å fastslå
Austevoll Elektro | 27 salget om tre år blir derfor spådom. Vi rigger oss for vekst i et godt marked. Her skal vi ta vår del. - Er målsettingen å bli størst mulig? - Vi er opptatt av å skape en bærekraftig og robust vekst. Vi går ikke på akkord med "Austevoll Elektro-kvaliteten". Vi skal ta vare på ansatte, arbeidsmiljø og kultur samtidig som vi utvikler selskapet, teknologi og setter oss høyere mål. Kompleks systemintegrator. - Vi leverer elektroløsninger til skip i havbruk, fiskeri og offshore. Et annet viktig satsingsområde er landstrøm til fartøy i inn- og utland. - Vi både produserer og setter produkter sammen til komplette systemer. Under krevende forhold skal de fungere 24/7, som er kritisk viktig for kundene. Dette kan eksempelvis være fartøy som skal driftes hybrid eller helelektrisk. Det gjelder også i havbruk, der oppdrettsanlegg har behov for hybridsystemer for å redusere bruken av dieselaggregat. - Som systemintegrator håndterer vi krevende leveranser fra prosjektering til ferdige løsninger. Det gjør oss både mer effektive, og øker fleksibiliteten. Kvalitetsstempel. Gokstad fremhever at selskapet har høykompetente og stabile ansatte. SERVICEFARTØY. På servicefartøyet FDA Niklas til Finnsnes Dykk & Anleggsservice har Austevoll Elektro levert hovedtavle, et batterisystem på 1 445 kWh, automasjons- og kraftstyringssystemer, fremdrifts- og thrustermotorer, thrusterkontroll og landstrømsystem FOTO: FITJAR MEKANISKE VERKSTED
28 | Austevoll Elektro - Dette er kanskje vår største styrke. Samtidig som vi har faste standardløsninger, er vi gode på tilpasninger. Om kunden har spesielle ønsker, finner vi løsningene. Dette får vi gode tilbakemeldinger på. Vi opplever at vi har et kvalitetsstempel. Det er heller ikke snakk om kun å levere. Systemene følges også opp i driftsfasen. - Alle leveranser gjennomgår tester og sertifiseringer. Vi bistår i installasjonsfasen, og gjennomfører prosjekter i utlandet. Den siste tiden har vi hatt oppdrag i Portugal, Dubai, Argentina og Thailand. Mer muskler med SEAM. Kommersiell leder Sigurd Vik i Austrevoll Elektro fastslår at med SEAM som ny eier åpner det seg flere muligheter. - Selskapet satser tungt på maritim elektrifisering og bærekraftige løsninger. De ser på oss som en perfekt partner. Samtidig fortsetter vi som eget selskap, med egen merkevare og ledelse, og som en del av et større fagmiljø. - Vi går fra å være en sterk lokal aktør til å bli et sentralt satsingsområde i et større konsern. Det gjør oss mer synlige, og gir muskler teknologisk og kommersielt til å vokse videre. Gokstad forteller at i løpet av høsten har antall ansatte vokst til 70. - Dette er ikke nok. Vi er på jakt etter prosjektingeniører, serviceteknikere og salgsressurser. At vi på slutten av året er 75 ansatte er ikke utenkelig. Vi skal bygge en robust organisasjon som både kan ta større prosjekter, og samtidig være en trygg arbeidsplass. Med ny kompetanse inn får vi mer kraft til å levere. SYSTEMINTEGRATOR. Austevoll Elektro skal være en ledende systemintegrator i havnæringene. Prosjektingeniør Tor Eirik Tøkje bidrar til dette FOTO: AUSTEVOLL ELEKTRO
Austevoll Elektro | 29 VERDENS STØRSTE. Kommersiell leder Sigurd Vik (t.v.), daglig leder Sigve Gokstad og salgsleder system Øystein Kalvenes i Austrevoll Elektro på stand på Aqua Nor i Trondheim, som er verdens største messe for havbruksteknologi. I år var det mer enn 700 utstillere FOTO: AUSTEVOLL ELEKTRO
30 | Austevoll Elektro Ettertraktet samarbeidspartner. - Vi leverer både til nybygg og ombyggingsprosjekter, tar serviceoppdrag og ønsker å utvide vår geografiske rekkevidde. Som nevnt er vi sterke på å kombinere standardiserte systemer med skreddersøm. Dette, sammen med vårt erfarne serviceapparat, gjør oss til en attraktiv partner. - Kan du nevne eksempler på egenutviklede løsninger? - Det meste er egenutviklet i Austevoll Elektro. Selv om vi har leverandører, bygger vi komplette elektrosystemer som drifter de fleste fartøy etter spesifikke behov. Dette gjelder pakker med hovedtavle, combidrive (DC-tavle), batteriløsninger, multidrive, elektromotorer, thrusterkontroll, landstrøm, automasjonssystem (IAS), og kraft- (PMS) og energistyring (EMS). Design, engineering og produksjon skjer i Austevoll. Om bord på fartøyene gjennomfører vi commissioning før overlevering. Systemene er i våre hender fra start til mål, samtidig som vi garanterer at alt virker som det skal. Full fart. - Hvordan vurderer dere markedsutviklingen? Er det store prosjekter på gang? - Som sagt forventer vi vekst de neste årene. Vi arbeider hele tiden med å gjennomføre inngåtte kontrakter, og lande nye oppdrag. Høy aktivitet er normalen i Austevoll Elektro. - Hva er det største oppdraget dere har gjennomført i år? - I år er vi systemintegrator på tre nybygg hos Fitjar Mekaniske Verksted. Løsningene er produsert i Austevoll. I april ble FDA Niklas levert, og i slutten av oktober FDA Emilie. Fartøyet Liland gjenstår. - Vi er stolte hver gang vi får, og gjennomfører slike oppdrag. Her samarbeider vi med verft, fartøyeiere og utstyrsleverandører. Lang veg å gå - Selv om Norge i verdenssammenheng ligger langt fremme, er det en lang veg å gå for å nå målsettingen om nullutslipp, sier daglig leder Sigve Gokstad i Austevoll Elektro. - Med tanke på at skip har en levetid på flere tiår, tar denne prosessen tid. Vår opplevelse er at hele næringen gjør sitt beste for å skape grønn omstilling. - Blant annet moderniserer servicebåtrederiene flåten, både med bygging av nye fartøy og ombyggingsprosjekter. Vi håper staten følger opp med gode og stabile rammevilkår. Her er det viktig at ordningene er innrettet slik at det blir fart på de gode prosjektene, og har høy påvirkning på miljøet. KOMPLETTE LØSNINGER. Austevoll Elektro bygger komp sjekker COO Frank Torvund (t.v.) og servicetekniker Steffen Fitjar Mekaniske Verksted
Austevoll Elektro | 31 Jeg blir like stolt av hele organisasjonen hver gang en båt med våre systemer blir overlevert til eieren. - At vi holder til i Austevoll er også en styrke. Det er svært lite gjennomtrekk blant våre ansatte. Mange har vært her hele yrkeslivet. Dette gjelder også ledere som startet som lærlinger hos oss. Dette gir et teknisk DNA gjennom hele organisasjonen, sier Gokstad, som roser de ansatte for å ha håndtert endringene som har kommet på kort tid. - De har stor tilpasningsevne, og vilje til å stå på. Vi har en god bedriftskultur. Den skal vi bevare, og bygge videre på med nye kolleger som kommer inn. Høy tilstedeværelse. Vik forteller at selskapet har høy tilstedeværelse på møteplassene i havnæringene. - I høst har vi vært med på Aqua Nor i Trondheim som er verdens største messe for havbruksteknologi, fiskerimessen DanFish i Aalborg, og Verftskonferansen til Norsk Industri i Ålesund. Her handler det om faglige samtaler, oppdatert innsikt i løsningene og behovene markedet etterspør, nettverksbygging og etablere dialog som kan resultere i nye oppdrag. - Dette er viktige møteplasser, der vi både treffer eksisterende kunder og potensielle nye samarbeidspartnere. - Det er stor interesse for systemene våre, og hvordan vi arbeider. Mange har fått med seg at vi satser offensivt, med stor tro på fremtiden. Det er både hyggelig og inspirerende. Vi er klare til å løse stadig mer komplekse behov i næringen. Vil øke kvinneandelen Daglig leder Sigve Gokstad i Austevoll Elektro forteller at selskapet i år har tatt inn fire nye lærlinger. - Dessverre er ingen av dem kvinner. Vi ønsker både flere lærlinger, og å øke kvinneandelen. For å få til dette arbeider vi målrettet med å synliggjøre selskapet på elektrolinjer på videregående skoler, og fremheve det positive med å arbeide i elektrobransjen. - Vi gleder oss over at mange som begynner i Austevoll Elektro trives svært godt, og arbeider her hele yrkeslivet. Når det er sagt ønsker vi å bli enda bedre på å rekruttere lærlinger. plette elektrosystemer som drifter de fleste fartøy. Her n Bjånesøy elinstallasjonene på fartøyet FDA Emilie hos FOTO: AUSTEVOLL ELEKTRO
Da Elmagasinet kom på markedet, var elektrobransjen fortsatt i startfasen. I dag beveger vi oss i en digital og grønn verden. Sammen med NHO Elektro har vi vært en del av hvert fremskritt og hver innovasjon, fra det analoge til det smarte og bærekraftige. 75 år med fremskritt – fra analoge begynnelser til smarte løsninger Design: TIBE OSLO | Foto: Normann Fotoatelier – Anno Domkirkeodden. Foto til høyre: Øivind Arvola.
I dag er belysning mer enn bare lys. Det handler om atmosfære, effektivitet og teknologi. Smarthus-løsninger lar deg kontrollere lys med stemmen, og LED-teknologi sparer energi og skaper nye designmuligheter. Elmagasinet ser frem til å utforske hvordan belysning kan fortsette å forme fremtidens hjem og arbeidsplasser. Smarte og bærekraftige løsninger
34 | HMS Helsefarlige HMS-tiltak - Elektroselskapene står ofte i skvis mellom byggherrene sine krav, og kravet om å ivareta helsen til de ansatte. Dette er et umulig valg. Det som er ment som gode tiltak blir dårlig HMS, sier HMS-ekspert Eirik Remo i NHO Elektro. - Eksempelvis forbyr flere byggherrer gardintrapp på byggeplassene, og pålegger alle å bruke arbeidsbukk. Begrunnelsen er at dårlige gardintrapper fører til fallulykker. - Her må elektroselskapene forholde seg til SHA-planene Byggherreforskriften krever at hovedentreprenørene skal ha. Dette gjelder organisasjonskart, fremdriftsplan, risikovurderinger og tilhørende tiltak for risikofylt arbeid, og rutiner for hvordan planen skal oppdateres underveis. Elektroselskapene må også oppfylle kravene i §10-3 i "Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning" om å velge egnet arbeidsutstyr. - Sistnevnte betyr at forhold som arbeidshøyde, rekkevidde, fysisk belastning og individuelle forskjeller skal vurderes. Når en SHA-plan forbyr bruk av gardintrapp, uten 32 | ELMAGASINET | 08-2025 For å øke sikkerheten på byggeplassene har mange byggherrer og entreprenører innført et generelt forbud mot gardintrapp. I stedet skal det brukes arbeidsbukk eller stillas. Selv om intensjonen er god, har praksisen uheldige konsekvenser. I gjennomsnitt er kvinner 13 cm lavere enn menn. At alle på byggeplassen må bruke samme arbeidsplattform, uavhengig av kroppshøyde, fører til Kvinnediskriminering på norske byggeplasser - Forbudet mot å bruke gardintrapp på byggeplasser øker faren for skader. At dette spesielt rammer kvinner er et tilbakevendende problem, sier teknisk leder Ingemund Mjøen i X5 Elektro i Alta. 08-2025 | ELMAGASINET | 33 uheldige belastninger. Kvinnelige elektrikere må ofte arbeide med armene høyere enn skulderhøyde, i mer statiske og ugunstige stillinger. Dette øker risikoen for belastningsskader i nakke og skuldre. Mer slitasje. - Forbudet mot gardintrapp er dårlig HMS. Forskjellen i høyde kombinert med mangel på fleksible hjelpemidler betyr at kvinners kroppslige forutsetninger i liten grad ivaretas. Et tiltak ment for bedre sikkerhet ender i praksis med å skape dårligere ergonomi og høyere slitasje for de som er lavere, sier Mjøen. - Det blir vanskeligere å utføre jobben uten å risikere belastningsskader og høyere sykefravær når alle, uansett høyde, må bruke bukk. - Folk er forskjellige, og variasjon av arbeidsplattform er best når elektrikere skal gjøre en jobb. Skal beskytte alle. Eirik Remo, fagsjef for HMS i NHO Elektro, er enig med Mjøen i at forbudet er feilslått HMS. - Et trygt arbeidsmiljø skal beskytte alle ansatte uansett hvor høye de er. Når krav til arbeidsmetoder ikke tar høyde for anatomiske forskjeller, kan konsekvensen bli ufrivillig ekskludering og økt frafall. Dette har verken bransjen eller de som arbeider i bygg og anlegg nytte av. - Bransjen arbeider aktivt for å tiltrekke seg flere kvinner. Samtidig bidrar slike regler til å gjøre hverdagen fysisk tyngre for denne gruppen. Dette er dobbeltkommunikasjon. Bransjen ønsker mangfold og inkludering, uten å tilrettelegge for det i praksis. - For å lykkes med å rekruttere kvinnelige fagarbeidere, må bransjen sikre at arbeidsplattformene og -metodene passer for flere enn den gjennomsnittlige mannlige elektrikeren. Riktig tilrettelagt utstyr handler ikke om særbehandling, men om likeverdige vilkår. Fleksibelt hjelpemiddel. Remo og Mjøen sier at gardintrappen gir stor fleksibilitet. - Den kan justeres til arbeidshøyden som passer den enkelte, har plass til verktøy og materiell, og krever færre bevegelser opp og ned sammenlignet med bukk og stillas. Dette gjør den til et godt hjelpemiddel, særlig ved kortvarige og varierte oppgaver som elektrikere ofte utfører. - Forbudet mot gardintrapp tar ikke hensyn til variasjonen i oppgaver, personer eller fysisk belastning. Det er ikke gardintrappa som er problemet, men hvordan den brukes. Som med alt HMSarbeid bør det ligge en faglig vurdering til grunn for valg av arbeidsplattform. Ikke et forbud. - For å lykkes med rekruttering og samtidig redusere sykefravær og slitasjeskader, må bransjen gå fra rigide forbud til tilpassede løsninger. Det handler om å bruke riktig arbeidsplattform til riktig oppgave, enten det er lift, stillas, bukk, stige eller gardintrapp. DÅRLIG HMS. - Forbudet mot gardintrapp tar ikke hensyn til variasjonen i oppgaver, personer eller fysisk belastning, sier teknisk leder Ingemund Mjøen (t.h.) i X5 Elektro FOTO: MEDIAVEIEN MÅ PASSE FOR ALLE. - Bransjen må sikre at arbeidsplattformene og -metodene passer for flere enn den gjennomsnittlige mannlige elektrikeren, sier Eirik Remo, HMS-fagsjef i NHO Elektro FOTO: MOMENT STUDIO DÅRLIG HMS-ARBEID. - Når krav til arbeidsmetoder ikke tar høyde for anatomiske forskjeller, kan konsekven sykefravær. Elektrobransjen må sikre at arbeidsplattformene og -metodene passer for flere enn den gjennoms gardintrapp er dårlig MHS-arbeid, sier Eirik Remo, HMS-fagsjef i NHO Elektro, i faksimilen av artikkelen som b og bygg.no
elmagasinet.digitalRkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy